Overvintring

Det er ikke rart at man har et såpass bra velferdssystem som det man har i Norge. Noe må man faen i meg få igjen for å bo i et 323 802 kvadratkilometer stort fryselager. Når Lars Monsen tusler rundt i skogen i kulda er det ikke så imponerende at man må filme det. Jeg gjør det hver eneste dag, det heter overvintring. Survival of the fittest (eventuelt den med flest pledd). Kalenderen viser 28. september og allerede er parkasen fremme. Det er litt trist.

Tristere er det at EA fremdeles ikke har kommet med Sims 3-oppdatering som gjør det mulig å gå inn i butikkene. Hva er poenget med å kunne se de gå til butikken, men ikke kunne bli med inn. Jeg dævver. I tillegg harkjolen fra H&M jeg skulle kjøpe på onsdag (lønningsdag) blitt utsolgt fordi dere kjøpte den. Jeg dævver igjen.

Nei, nå går jeg og skolder huden og drukner meg i te.

Dyr

Her er et lite bilde av meg:



Stress, mas og slit har ført til at alle mine pigmenter har valgt å samle seg under øynene mine. Hurra for meg! Sånn ellers blir min eksistens i disse dager truet av kameraten han til her:



Jeg bor nemlig på landet, og på landet har vi gjerne en del jorder som igjen er omringet av skog. Uheldigvis har det seg slik at dyr liker å bo i skogen, spise på jordet og drepe mennesker/dyr på landet. Siden jeg er menneske i denne lille kjeden her ser det svært mørkt ut for mitt tilfelle. Livredd og med høy puls sykler jeg hjem fra jobb etter mørket frembrudd. "Vil dette blir min siste sykkeltur?", enker jeg lamslått av skrekk. Pete Dohretys sløve stemme forsøker å få tankene mine over på noe annet, mens sykkellykten min speider etter potensielle fiender. Jeg ser nemlig ikke på det som positivt at jeg ser ut som en syklende panda når det ligger grevlinger (og det som verre er, elg) rundt i grøftekanten og lurer.

All day and all of the night

La meg bare begynne med:

og la meg tilføye; awesome!

Jeg er kanskje den smarteste personen jeg kjenner. Jeg hadde kanskje 37 timer i fjor, men i år dere, i år har jeg 19 timer. Jeg har med andre ord 21 fritimer tilsammenligning med fjor årets tre.

Livet er egentlig nokså greit for tiden. Siden jeg har såpass mye fri har jeg nemlig mer enn nok tid til å pleie fritidsinteressene mine. Nå for eksempel sitter jeg å hører på fantastisk musikk som jeg skal spille på vinylspilleren min til uka. Nå som jeg har fri har jeg nemlig tid til å se på og kjøpe vinylspillere. Det er helt fantastisk.

I tillegg har jeg fått skoledataen i dag, noe som betyr at Sex and the City-boksen kan benyttes flittig i skoletiden, og at jeg skal rett hjem og installere Sims 2.

Denne store friheten jeg nå står over er riktignok ikke utelukkende positiv. Den har faktisk ført til at jeg nå får brekninger av tanken om å studere jus. Bare tanken på å ha en jobb hvor jeg må sitte på et kontor dag ut og dag inn gir meg utslett. Derfor har jeg nå tenkt til å bli marinebiolog (hadde det ikke vært bort i fra slavelønnen). Vel, vel, jeg finner sikkert ut av det. Nå som jeg har fri har jeg jo tid til å google bra jobber.

Prioritering

Jeg kom takk og lov ikke opp i matte. Jeg ville kanskje ikke dødd hvis jeg kom opp i det, men jeg ville strøket og det er nesten det samme. Så i stedet for to dager hulkende over Sigma R1, dykker jeg ned i datamodelleringens verden. Vi snakker 48 timer med Access, Photoshop, Flash, Frontpage og IT1 Basisbok for informasjonsteknologi. Med andre ord; 48 timer sammen med data'n inne i skyggen. Foruten begrenset tilgang til sol kan jeg ikke klage (jeg håper det begynner å hølgregne fra nå til klokken 10 på onsdag), jeg kunne tross alt sittet her sammen med tyskbøkene mine og bannet.

I tillegg har jeg oppdaget at jeg hverken får dratt på Hove, Øya, Arvika, Slottsjell eller Kaizers i Fredrikstad i ferien. Men denne sommeren må nesten penger og EO prioriteres.

Aller helst skulle jeg ønske jeg kunne overse hele eksamensmaset og heller gjøre dette:

Eller dette:

©http://nrkp3.no/wp-content/uploads/2008/06/publikumspaparazzi.jpg

Men det blir nok dette:

©http://www.jimwcoleman.com/photoblog/1995%20computer%20geek.jpg

Jesus

Det er flere grunner til at jeg ikke har blogget på en god stund. Jeg nevner i fleng; Sims 3, nytt Kaizers-album, EO, sykling og ikke minst:



Men jeg skal kanskje skjerpe meg. Kanskje fordi det går med en del tid på å se på denne også:

Jeg er fri!

Fem år med kasus, kjønn og det bøyde ordet til slutt i leddsetninger er slutt. Jeg er fri, fri, fri! Tysktentamen er slutt, og med det erklærer jeg herved min tyskkarriere som passé!

Kjære bokji, du skal brenne, dø og lide på en og samme gang! Tenk at jeg i det hele tatt vurderte å ta tysk det siste året også? Det er sykere enn å ville ha r-matte et ekstra år det.

Noe annet å fortelle? Med tanke på at alt jeg gjør fortiden er å sykle, jobbe og høre på Lily Allen sitt nye album "It's Not Me, It's You", så tror jeg det er best jeg sparer dere.

Bring it on, karma!

Høyere krefter ønsker tydeligvis ikke at jeg skal være lykkelig. Torsdagkveld falt nemlig denne hvite grusomheten ned fra himmelen, og på fredag ettermiddag steg satan opp gjennom gulvet på Copp Mega i form av roast beef-tilbud. Så ett par gjennom bløte/frosne ballerina sko og 125 kilo oppskjært roast beef (eller rosjbiff som allmennheten liker å si) senere har jeg blitt klok av skade. Karma prøver å klapse til meg for å slå litt fornuft inn. Kanskje jeg ødelegger den kosmiske balansen ved å gå fra å være en evig pessimist til et smilended fjols. Men Karma, du vinner ikke dette slaget. Jeg fant fjernkontrollen til stereoanlegget mitt i dag, jeg slipper å ta buss til Fredrikstad i dag og solen skinner, så jeg er fremdeles, vel la meg bare sitere Herr Arne Hurlen "-jeg har aldri, aldri vært så lykkelig, så lykkelig som nå".

Ikke engang det her kan dra meg ned

Evolusjon

Siden sist har noe veldig forunderlig skjedd. Jeg har blitt mer eller mindre lykkelig. Det kan ha noe med at Kaizers snart kommer med nytt album, det kan ha noe med at solen har begynt å vise seg i mer enn en halv time om dagen, det kan ha noe med at jeg har tilbragt store deler av min tid til å se på David & Goliath-tees, det kan ha noe med at jeg fikk 5- på matteprøven og det kan ha noe med at jeg endelig fikk se en av de djevelske barna med rullesko tryne så lang krapylet var rett foran fiskedisken min.

Følgene er hvertfall at jeg spiller "Arne" fremfor "Vi Krangler" av Postgirobygget, og "Tokyo Ice Til Clementine" spilles hyppigere enn "Evig Pint". I tillegg har jeg lagt til meg en uvane av å smile. Jeg gruer meg bare til den dagen jeg i en alder av førti forbanner dagen jeg ble lykkelig (og ikke apatisk, giddeløs eller folkkjære care som jeg hittil har vært) siden jeg da vil være en eier av masse smilerynker, som vi alle vet ikker er smilerynker, men bare rynker, men frem til da har jeg tenkt til å være lykkelig. Som du allerede kanskje nå har skjønt har jeg også blitt naiv som en følge av lykkeligheten som har truffet meg, for vi vet alle at livet er kjipt og at verden er ond.

Men rettferdigheten har foreløpig seiret. Jeg nevner i fleng Berit Thorstensen (Dødens gård-dama) har fått sin straff, Pirate Bay lever enda, Britney Spears ar fått tilbake barna og jeg har fått syklet til skolen i kjole.


©David&Goliath

Vil du og bli lykkelig? http://www.davidandgoliathtees.com/index.php?mode=HMT&page=2&

Finanskrise på godt og vondt

Finanskrisen begrenser seg for meg (og mange andre på min alder vil jeg tro) til en eller annen low budget-side i Costume, og som et yndet tema blant lærere ved prøver, stiler og foredrag. Allikevel mener jeg at det vil være lurt å øve seg på å spare litt. For selv om jeg hittil har syntes at finanskrisen har vært super (På grunn av den litt forsinkede julegaven fra Kristin og kompani får alle videregående skoler i Østfold nye vinduer, fikset tak og reperasjon av luftanlegg, og penger regner stort sett overalt), kan det hende at plutselig en dag våkner Jens opp og tenker at i dag er det leke USA-dag og dere borgere får faen i meg klare dere selv. Med dette i bakhodet deler jeg dermed min sparefilosofi og noen enkle sparetips i beste Trygve Hegnar-stil.

For å finne roten i problemet må man slå fast at tid er penger. Så ved å kutte ned tidsforbruket vil man spare masse penger. Multitasking er derfor ditt viktigste middel, og selv kombinerer jeg gjerne følgende:

• Føne håret og tørke negler
• Lese blad og trene på stepmaskin
• Dusje og pusse tenner
• Spille Sims og se på lekser
• Høre på musikk og se på TV
• Sove og slappe av
• Blogge og se på langrenn

Følg dette og du vil aldri måtte spise potetvafler og sylte alt du eier.

Siden sist...

- Har jeg vært i Egypt

- Har pappa har spist yoghurt for første gang i sitt liv

- Har jeg oppdaget at mitt vanntette kamera ikke tålte vann

- Har jeg bare hatt lyst til å dø tre ganger

- Har jeg stått på langrenn og likt det

- Siklet cirka atten ganger over "Ungkaren"

- Har jeg lastet ned Askepott og er nå oppe i 34 %

- Har jeg falt for MGMT

- Har jeg prøvd å blogge fem ganger, men ikke fått det til

- Har Lars tatt dataladeren og hatten min

- Har jeg fått tilbake dataladeren min mot at Lars fikk beholde hatten

- Har jeg brukt en gul topp

Jeg kunne spicet dette innlegget med noen fine bilder av fisker, skiløyper eller fulle barn, men som sagt valgte det forbanna drittkameraet seg for å dø, så i stedet får dere dette:

BRENN I HELVETE!

Flink pige

Jeg skulle ønske jeg var flinkere. Flinkere til gjøre lekser, flinkere til å trene, flinkere til å spise sunt, flinkere til å være sosial, flinkere til å være hyggelig, flinkere rett og slett. Jeg vil være flink. Tiltross frykten for å gjøre bloggen min til et furubord fra IKEA velger jeg å vinkle dette på Erlend Loe vis.

Jeg er flink til:
Å sove
å matche
Å se på MTV-programmer
Å finne unnskyldninger for å handle
Å være ironsik
Å gå med høye sko

Det er kanskje tidenes mest ynkelige Jeg er flink til-liste.

Jeg kjenner to av verdens flinkeste jenter. De går i klassen min, og de har kontroll på hvert eneste ark vi har fått utdelt siden 1. klasse (VGS, vel og merke). Disse jentene har gått til innkjøp av en bitteliten hullmaskin. Så liten at de får plass til den i penalet, slik at de har den klar til å hulle hvert ark, slik at det kan føres rett inn i permen (ved riktig skilleark selvfølgelig). Disse jentene forsover seg ikke, glemmer ingen bøker, legger ikke fra seg minnepinner, nøkler og jakker. Disse jentene er så flinke. Ikke nok med at de har steinkontroll på papirmassen skolen oversvømmer oss med. De produserer en hel del papir også. En, noen ganger to uker i forkant av en prøve begynner notatskrivingen. Du ser sikkert for deg to skolelys med kneppede cardiganer, foldeskjørt og regulering, men neida. Mellom notatskrivingen dytter de inn litt spinning, bodypump og joggeturer, med noen avkoblende fyllefester og jenteturer. Nevnte jeg at de er hysterisk morsomme og kreative? Det er mennesker som de som får mennesker som meg (og Ari) til å se teite ut med de lange ordene våre.

Jeg vil ikke snakke svorsk på Skavlan og beskrive fødsler som det å skyte en bjørn. Jeg vil bli en flink pige!

Rødstrømper og andre vederstyggeligheter

Naiv som jeg er, var jeg av den oppfatning av at to ukers ferie og avkobling ville gi meg ny giv til et halvt år til på skolebenken. Det som virkelig skjedde er at jeg fremdeles er så trøtt at ringene under øynene mine kan nå matche "Otto" utenfor Byporten sine, og jeg sitter på skolen og har dette-er-det-kjedeligste-i-hele-verden-kan-jeg-ikke-bare-drite-i-skole-og-flytte-til-Maldivene-følelesen i meg hver time utenom historie. Da ligger jeg i stedet med hodet på pulten og sover eller ser på priser på flybilletter. I tillegg har jeg utviklet min egen morgenkvalme. Jeg er faktisk så trøtt på morgenkvisten at jeg er kvalm. Kroppen min motsetter seg alt som heter skolegang og arbeid. Jeg og meg selv vil sove, gifte oss med en snasen kar og kjøpe Brian Atwood-sko hele dagen. Pokkers feminister og andre vederstyggeligheter som ødela alt! Greit nok at man kan velge å utsette seg for 13 år på en vond trestol og lukten av kritt, innestengt luft og svettelukten fra gymskoene til idrettselevene, men jeg ønsker ikke å ta del i det! Jeg vil ha et hus, noen unger og en mann. Det jeg får er dette nydelige synet i speilet hver morgen. Takk skal du ha Camilla Collett, takk skal du faen i meg ha!

Omvendtpsykologi

Vanligvis går jeg inn i nyåret med tanken: nyttårsforsetter, det er for tapere. I år skal jeg være like mainstream taper som resten, dog med en liten vri. Alle vet at nyttårsforsetter er som regler, til for å brytes, derfor er listen min som følger.

• Ikke spare at all
• Kutte ut treningen
• Røyke mer
• Drikke mindre
• Kutte ut skolearbeid
• Slutte å le av mennesker i pysj
• Slutte å sparke crocs som passerer min vei
• Spise mer tyggis
• Bruke mer penger på meg selv og mindre på andre
• Slutte å fantasere om mine fremtidige ektemenn Aksel og Harry

Long time, no blog

I går våknet jeg opp hos en venninne i en seng med fire andre jenter. 2009 kom med storm, hodepine, skrubbsår og lønning. Hodepinen er borte, skrubbsårene gror og lønningen min har minket betraktelig allerede. Tiltross for at jeg har lovt meg selv å utvikle min økonomiske retningssans. Med å utvikle mener jeg selvfølgelig å skaffe meg en.


Det er mye vondere enn hva det ser ut som. Dette er også bare et
selektivt utvalg av min sårede kropp

Før nyttårsaften har livet mitt vært så ufattelig kjedelig at å blogge om det ville gjøre meg suicidal og ta meg rett tilbake til emoland. Underholdningsverdien i å lese i dag solgte jeg 20 kilo lutefisk og fikk rakfisk på meg eller i dag var det tilbud på ribbe, jeg føler meg frityrstekt. Det er hverken morsomt eller opplysende, det er tragisk.

Går jeg enda lenger tilbake i tid kan jeg skimte at jeg bakte pepperkaker. Jeg var kjempe flink og kontrollert og ble ikke sur da mennesker begynte å kaste mel på meg. Jeg satt rolig og laget mine pepperkakemen, pepperkakepenger og pepperkakesko.

Hvis jus blir for kjedelig skal jeg bli baker