mandag 12. januar 2009

Rødstrømper og andre vederstyggeligheter

Naiv som jeg er, var jeg av den oppfatning av at to ukers ferie og avkobling ville gi meg ny giv til et halvt år til på skolebenken. Det som virkelig skjedde er at jeg fremdeles er så trøtt at ringene under øynene mine kan nå matche "Otto" utenfor Byporten sine, og jeg sitter på skolen og har dette-er-det-kjedeligste-i-hele-verden-kan-jeg-ikke-bare-drite-i-skole-og-flytte-til-Maldivene-følelesen i meg hver time utenom historie. Da ligger jeg i stedet med hodet på pulten og sover eller ser på priser på flybilletter. I tillegg har jeg utviklet min egen morgenkvalme. Jeg er faktisk så trøtt på morgenkvisten at jeg er kvalm. Kroppen min motsetter seg alt som heter skolegang og arbeid. Jeg og meg selv vil sove, gifte oss med en snasen kar og kjøpe Brian Atwood-sko hele dagen. Pokkers feminister og andre vederstyggeligheter som ødela alt! Greit nok at man kan velge å utsette seg for 13 år på en vond trestol og lukten av kritt, innestengt luft og svettelukten fra gymskoene til idrettselevene, men jeg ønsker ikke å ta del i det! Jeg vil ha et hus, noen unger og en mann. Det jeg får er dette nydelige synet i speilet hver morgen. Takk skal du ha Camilla Collett, takk skal du faen i meg ha!

lørdag 3. januar 2009

Omvendtpsykologi

Vanligvis går jeg inn i nyåret med tanken: nyttårsforsetter, det er for tapere. I år skal jeg være like mainstream taper som resten, dog med en liten vri. Alle vet at nyttårsforsetter er som regler, til for å brytes, derfor er listen min som følger.

  • Ikke spare at all
  • Kutte ut treningen
  • Røyke mer
  • Drikke mindre
  • Kutte ut skolearbeid
  • Slutte å le av mennesker i pysj
  • Slutte å sparke crocs som passerer min vei
  • Spise mer tyggis
  • Bruke mer penger på meg selv og mindre på andre
  • Slutte å fantasere om mine fremtidige ektemenn Aksel og Harry

fredag 2. januar 2009

Long time, no blog

I går våknet jeg opp hos en venninne i en seng med fire andre jenter. 2009 kom med storm, hodepine, skrubbsår og lønning. Hodepinen er borte, skrubbsårene gror og lønningen min har minket betraktelig allerede. Tiltross for at jeg har lovt meg selv å utvikle min økonomiske retningssans. Med å utvikle mener jeg selvfølgelig å skaffe meg en.


Det er mye vondere enn hva det ser ut som. Dette er også bare et
selektivt utvalg av min sårede kropp


Før nyttårsaften har livet mitt vært så ufattelig kjedelig at å blogge om det ville gjøre meg suicidal og ta meg rett tilbake til emoland. Underholdningsverdien i å lese i dag solgte jeg 20 kilo lutefisk og fikk rakfisk på meg eller i dag var det tilbud på ribbe, jeg føler meg frityrstekt. Det er hverken morsomt eller opplysende, det er tragisk.

Går jeg enda lenger tilbake i tid kan jeg skimte at jeg bakte pepperkaker. Jeg var kjempe flink og kontrollert og ble ikke sur da mennesker begynte å kaste mel på meg. Jeg satt rolig og laget mine pepperkakemen, pepperkakepenger og pepperkakesko.
Hvis jus blir for kjedelig skal jeg bli baker