Det er ikke rart at man har et såpass bra velferdssystem som det man har i Norge. Noe må man faen i meg få igjen for å bo i et 323 802 kvadratkilometer stort fryselager. Når Lars Monsen tusler rundt i skogen i kulda er det ikke så imponerende at man må filme det. Jeg gjør det hver eneste dag, det heter overvintring. Survival of the fittest (eventuelt den med flest pledd). Kalenderen viser 28. september og allerede er parkasen fremme. Det er litt trist.
Tristere er det at EA fremdeles ikke har kommet med Sims 3-oppdatering som gjør det mulig å gå inn i butikkene. Hva er poenget med å kunne se de gå til butikken, men ikke kunne bli med inn. Jeg dævver. I tillegg harkjolen fra H&M jeg skulle kjøpe på onsdag (lønningsdag) blitt utsolgt fordi dere kjøpte den. Jeg dævver igjen. Nei, nå går jeg og skolder huden og drukner meg i te.
Her er et lite bilde av meg:
Stress, mas og slit har ført til at alle mine pigmenter har valgt å samle seg under øynene mine. Hurra for meg! Sånn ellers blir min eksistens i disse dager truet av kameraten han til her: 
Jeg bor nemlig på landet, og på landet har vi gjerne en del jorder som igjen er omringet av skog. Uheldigvis har det seg slik at dyr liker å bo i skogen, spise på jordet og drepe mennesker/dyr på landet. Siden jeg er menneske i denne lille kjeden her ser det svært mørkt ut for mitt tilfelle. Livredd og med høy puls sykler jeg hjem fra jobb etter mørket frembrudd. "Vil dette blir min siste sykkeltur?", enker jeg lamslått av skrekk. Pete Dohretys sløve stemme forsøker å få tankene mine over på noe annet, mens sykkellykten min speider etter potensielle fiender. Jeg ser nemlig ikke på det som positivt at jeg ser ut som en syklende panda når det ligger grevlinger (og det som verre er, elg) rundt i grøftekanten og lurer.
