Stress, mas og slit har ført til at alle mine pigmenter har valgt å samle seg under øynene mine. Hurra for meg! Sånn ellers blir min eksistens i disse dager truet av kameraten han til her:
Jeg bor nemlig på landet, og på landet har vi gjerne en del jorder som igjen er omringet av skog. Uheldigvis har det seg slik at dyr liker å bo i skogen, spise på jordet og drepe mennesker/dyr på landet. Siden jeg er menneske i denne lille kjeden her ser det svært mørkt ut for mitt tilfelle. Livredd og med høy puls sykler jeg hjem fra jobb etter mørket frembrudd. "Vil dette blir min siste sykkeltur?", enker jeg lamslått av skrekk. Pete Dohretys sløve stemme forsøker å få tankene mine over på noe annet, mens sykkellykten min speider etter potensielle fiender. Jeg ser nemlig ikke på det som positivt at jeg ser ut som en syklende panda når det ligger grevlinger (og det som verre er, elg) rundt i grøftekanten og lurer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar