Revolusjon

Store reovusjonerende ting har skjedd! Mitt syn på Musikkverket Askim har tatt en helomvending. Det har seg slik at jeg i lang tid har grått en tåre eller to over inkompetansen til bemanningen der. Hvordan kan man stå oppreist når man som ekspeditør i en platebutikk ikke vet hva HIM og Edith Piaf er? Og når kunnskapsnivået er lik null skulle man tro de tok det igjen med upåklagelig service, men akk nei. Jeg sier som min far; sånt noe tar man med bak låvedøra og viser hagla. Nå har det imidlertid snudd, for de har innført service. Et svært klokt valg. Da jeg nokså skeptisk, men mentalt forberedt entret den eneste ene platabutikken i Askim, ble jeg nærmest slått i bakken da ekspeditøren tilbød seg å bestille albumet jeg så etter (som han ikke hadde hørt om, og de selvsagt ikke hadde). Det var noe annet enn slik det var i gamledager da jeg måtte spørre de om å bestille og de gjerne svarte med et tungt sukk.

Jeg har også fått stor respekt for tightsmannen* etter at jeg syklet hjem med søkkvåte jeans i går. Han sprader rundt i sine super tighte jeans som om det skulle ha vært en lek, men det er det ikke. Det var som å ha triathlon på ungdomsskolen igjen. Et kaldt, vått helvete som gymlærerne kom frem til ville være en fin test for 10. klassingene. En dag vil forskere komme frem til at alle gymlærerere stammer fra satan, og vi vil alle brenne de på bål. Good times, good times.

*