Hus til salgs

Overraskende nok har jeg hittil overlevd denne dagen. Min vidunderlige dag startet med at jeg var kvalm. Skikkelig kvalm. Da jeg så skulle spise frokost fant jeg hverken lokalavisen eller Aftenposten, og ikke hadde jeg honning til å ha i teen min heller. Videre da måltidet var fortært gikk jeg ned i kjelleren for å sette meg på min vidunderlige sykkel, som på en eller annen måte hadde låst pedalen fast til sykkelstøtten. Dette løste jeg på mitt særs praktiske vis, jeg sparket til sykkelen. Sykkelen svarte med å kjøre over støvletten min, for så å velte overende. Great.

Da jeg kom på skolen ble faktisk alt bedre. Fysikkprøven var ikke så ille som forventet. Det var bare et dumt spørsmål om en kenegru som hoppet som jeg glatt overså. Å regne ut hvor stor akselerasjon et dyr hopper med føler jeg er litt under min verdighet. Den andre prøven jeg hadde i dag var ren og skjer mesking. Sosiologi og sosialantropologi er et av de beste fagene som finnes. I tillegg til å være simpelt så får jeg i tillegg diskutert og harselert med skolens desidert største viktigper.

Sett bort i fra skole skjer det ikke stort i livet mitt om dagen. Det mest banebrytende er at jeg har begynt å trene igjen også skal jeg på visning. Ikke at jeg har noen reelle planer om å kjøpe meg hus, men jeg tenker som så at huset er søtt og jeg trenger nye fritidsinteresser. Huset er nokså nice da. Jeg ser for meg en hvitt gjerde og hekk rundt hele tomta, male huset hvitt, lage alkove eller karnappvindu over inngangsdøren, litt høyere gress og en hengekøye, så er det faktsik drømmehuset. Alt jeg trenger nå er en Mr. Darcy-ish mann, som kan alle stykkene til Yann Tiersen utenatt på piano, er udødelig kjekk, kul og ikke minst har en jobb som krever mye reise slik at jeg slipper å se det trøtte trynet hans hver dag.