Overvintring

Det er ikke rart at man har et såpass bra velferdssystem som det man har i Norge. Noe må man faen i meg få igjen for å bo i et 323 802 kvadratkilometer stort fryselager. Når Lars Monsen tusler rundt i skogen i kulda er det ikke så imponerende at man må filme det. Jeg gjør det hver eneste dag, det heter overvintring. Survival of the fittest (eventuelt den med flest pledd). Kalenderen viser 28. september og allerede er parkasen fremme. Det er litt trist.

Tristere er det at EA fremdeles ikke har kommet med Sims 3-oppdatering som gjør det mulig å gå inn i butikkene. Hva er poenget med å kunne se de gå til butikken, men ikke kunne bli med inn. Jeg dævver. I tillegg harkjolen fra H&M jeg skulle kjøpe på onsdag (lønningsdag) blitt utsolgt fordi dere kjøpte den. Jeg dævver igjen.

Nei, nå går jeg og skolder huden og drukner meg i te.

Dyr

Her er et lite bilde av meg:



Stress, mas og slit har ført til at alle mine pigmenter har valgt å samle seg under øynene mine. Hurra for meg! Sånn ellers blir min eksistens i disse dager truet av kameraten han til her:



Jeg bor nemlig på landet, og på landet har vi gjerne en del jorder som igjen er omringet av skog. Uheldigvis har det seg slik at dyr liker å bo i skogen, spise på jordet og drepe mennesker/dyr på landet. Siden jeg er menneske i denne lille kjeden her ser det svært mørkt ut for mitt tilfelle. Livredd og med høy puls sykler jeg hjem fra jobb etter mørket frembrudd. "Vil dette blir min siste sykkeltur?", enker jeg lamslått av skrekk. Pete Dohretys sløve stemme forsøker å få tankene mine over på noe annet, mens sykkellykten min speider etter potensielle fiender. Jeg ser nemlig ikke på det som positivt at jeg ser ut som en syklende panda når det ligger grevlinger (og det som verre er, elg) rundt i grøftekanten og lurer.

All day and all of the night

La meg bare begynne med:

og la meg tilføye; awesome!

Jeg er kanskje den smarteste personen jeg kjenner. Jeg hadde kanskje 37 timer i fjor, men i år dere, i år har jeg 19 timer. Jeg har med andre ord 21 fritimer tilsammenligning med fjor årets tre.

Livet er egentlig nokså greit for tiden. Siden jeg har såpass mye fri har jeg nemlig mer enn nok tid til å pleie fritidsinteressene mine. Nå for eksempel sitter jeg å hører på fantastisk musikk som jeg skal spille på vinylspilleren min til uka. Nå som jeg har fri har jeg nemlig tid til å se på og kjøpe vinylspillere. Det er helt fantastisk.

I tillegg har jeg fått skoledataen i dag, noe som betyr at Sex and the City-boksen kan benyttes flittig i skoletiden, og at jeg skal rett hjem og installere Sims 2.

Denne store friheten jeg nå står over er riktignok ikke utelukkende positiv. Den har faktisk ført til at jeg nå får brekninger av tanken om å studere jus. Bare tanken på å ha en jobb hvor jeg må sitte på et kontor dag ut og dag inn gir meg utslett. Derfor har jeg nå tenkt til å bli marinebiolog (hadde det ikke vært bort i fra slavelønnen). Vel, vel, jeg finner sikkert ut av det. Nå som jeg har fri har jeg jo tid til å google bra jobber.

Prioritering

Jeg kom takk og lov ikke opp i matte. Jeg ville kanskje ikke dødd hvis jeg kom opp i det, men jeg ville strøket og det er nesten det samme. Så i stedet for to dager hulkende over Sigma R1, dykker jeg ned i datamodelleringens verden. Vi snakker 48 timer med Access, Photoshop, Flash, Frontpage og IT1 Basisbok for informasjonsteknologi. Med andre ord; 48 timer sammen med data'n inne i skyggen. Foruten begrenset tilgang til sol kan jeg ikke klage (jeg håper det begynner å hølgregne fra nå til klokken 10 på onsdag), jeg kunne tross alt sittet her sammen med tyskbøkene mine og bannet.

I tillegg har jeg oppdaget at jeg hverken får dratt på Hove, Øya, Arvika, Slottsjell eller Kaizers i Fredrikstad i ferien. Men denne sommeren må nesten penger og EO prioriteres.

Aller helst skulle jeg ønske jeg kunne overse hele eksamensmaset og heller gjøre dette:

Eller dette:

©http://nrkp3.no/wp-content/uploads/2008/06/publikumspaparazzi.jpg

Men det blir nok dette:

©http://www.jimwcoleman.com/photoblog/1995%20computer%20geek.jpg

Jesus

Det er flere grunner til at jeg ikke har blogget på en god stund. Jeg nevner i fleng; Sims 3, nytt Kaizers-album, EO, sykling og ikke minst:



Men jeg skal kanskje skjerpe meg. Kanskje fordi det går med en del tid på å se på denne også:

Jeg er fri!

Fem år med kasus, kjønn og det bøyde ordet til slutt i leddsetninger er slutt. Jeg er fri, fri, fri! Tysktentamen er slutt, og med det erklærer jeg herved min tyskkarriere som passé!

Kjære bokji, du skal brenne, dø og lide på en og samme gang! Tenk at jeg i det hele tatt vurderte å ta tysk det siste året også? Det er sykere enn å ville ha r-matte et ekstra år det.

Noe annet å fortelle? Med tanke på at alt jeg gjør fortiden er å sykle, jobbe og høre på Lily Allen sitt nye album "It's Not Me, It's You", så tror jeg det er best jeg sparer dere.

Bring it on, karma!

Høyere krefter ønsker tydeligvis ikke at jeg skal være lykkelig. Torsdagkveld falt nemlig denne hvite grusomheten ned fra himmelen, og på fredag ettermiddag steg satan opp gjennom gulvet på Copp Mega i form av roast beef-tilbud. Så ett par gjennom bløte/frosne ballerina sko og 125 kilo oppskjært roast beef (eller rosjbiff som allmennheten liker å si) senere har jeg blitt klok av skade. Karma prøver å klapse til meg for å slå litt fornuft inn. Kanskje jeg ødelegger den kosmiske balansen ved å gå fra å være en evig pessimist til et smilended fjols. Men Karma, du vinner ikke dette slaget. Jeg fant fjernkontrollen til stereoanlegget mitt i dag, jeg slipper å ta buss til Fredrikstad i dag og solen skinner, så jeg er fremdeles, vel la meg bare sitere Herr Arne Hurlen "-jeg har aldri, aldri vært så lykkelig, så lykkelig som nå".

Ikke engang det her kan dra meg ned

Evolusjon

Siden sist har noe veldig forunderlig skjedd. Jeg har blitt mer eller mindre lykkelig. Det kan ha noe med at Kaizers snart kommer med nytt album, det kan ha noe med at solen har begynt å vise seg i mer enn en halv time om dagen, det kan ha noe med at jeg har tilbragt store deler av min tid til å se på David & Goliath-tees, det kan ha noe med at jeg fikk 5- på matteprøven og det kan ha noe med at jeg endelig fikk se en av de djevelske barna med rullesko tryne så lang krapylet var rett foran fiskedisken min.

Følgene er hvertfall at jeg spiller "Arne" fremfor "Vi Krangler" av Postgirobygget, og "Tokyo Ice Til Clementine" spilles hyppigere enn "Evig Pint". I tillegg har jeg lagt til meg en uvane av å smile. Jeg gruer meg bare til den dagen jeg i en alder av førti forbanner dagen jeg ble lykkelig (og ikke apatisk, giddeløs eller folkkjære care som jeg hittil har vært) siden jeg da vil være en eier av masse smilerynker, som vi alle vet ikker er smilerynker, men bare rynker, men frem til da har jeg tenkt til å være lykkelig. Som du allerede kanskje nå har skjønt har jeg også blitt naiv som en følge av lykkeligheten som har truffet meg, for vi vet alle at livet er kjipt og at verden er ond.

Men rettferdigheten har foreløpig seiret. Jeg nevner i fleng Berit Thorstensen (Dødens gård-dama) har fått sin straff, Pirate Bay lever enda, Britney Spears ar fått tilbake barna og jeg har fått syklet til skolen i kjole.


©David&Goliath

Vil du og bli lykkelig? http://www.davidandgoliathtees.com/index.php?mode=HMT&page=2&

Finanskrise på godt og vondt

Finanskrisen begrenser seg for meg (og mange andre på min alder vil jeg tro) til en eller annen low budget-side i Costume, og som et yndet tema blant lærere ved prøver, stiler og foredrag. Allikevel mener jeg at det vil være lurt å øve seg på å spare litt. For selv om jeg hittil har syntes at finanskrisen har vært super (På grunn av den litt forsinkede julegaven fra Kristin og kompani får alle videregående skoler i Østfold nye vinduer, fikset tak og reperasjon av luftanlegg, og penger regner stort sett overalt), kan det hende at plutselig en dag våkner Jens opp og tenker at i dag er det leke USA-dag og dere borgere får faen i meg klare dere selv. Med dette i bakhodet deler jeg dermed min sparefilosofi og noen enkle sparetips i beste Trygve Hegnar-stil.

For å finne roten i problemet må man slå fast at tid er penger. Så ved å kutte ned tidsforbruket vil man spare masse penger. Multitasking er derfor ditt viktigste middel, og selv kombinerer jeg gjerne følgende:

• Føne håret og tørke negler
• Lese blad og trene på stepmaskin
• Dusje og pusse tenner
• Spille Sims og se på lekser
• Høre på musikk og se på TV
• Sove og slappe av
• Blogge og se på langrenn

Følg dette og du vil aldri måtte spise potetvafler og sylte alt du eier.

Siden sist...

- Har jeg vært i Egypt

- Har pappa har spist yoghurt for første gang i sitt liv

- Har jeg oppdaget at mitt vanntette kamera ikke tålte vann

- Har jeg bare hatt lyst til å dø tre ganger

- Har jeg stått på langrenn og likt det

- Siklet cirka atten ganger over "Ungkaren"

- Har jeg lastet ned Askepott og er nå oppe i 34 %

- Har jeg falt for MGMT

- Har jeg prøvd å blogge fem ganger, men ikke fått det til

- Har Lars tatt dataladeren og hatten min

- Har jeg fått tilbake dataladeren min mot at Lars fikk beholde hatten

- Har jeg brukt en gul topp

Jeg kunne spicet dette innlegget med noen fine bilder av fisker, skiløyper eller fulle barn, men som sagt valgte det forbanna drittkameraet seg for å dø, så i stedet får dere dette:

BRENN I HELVETE!

Flink pige

Jeg skulle ønske jeg var flinkere. Flinkere til gjøre lekser, flinkere til å trene, flinkere til å spise sunt, flinkere til å være sosial, flinkere til å være hyggelig, flinkere rett og slett. Jeg vil være flink. Tiltross frykten for å gjøre bloggen min til et furubord fra IKEA velger jeg å vinkle dette på Erlend Loe vis.

Jeg er flink til:
Å sove
å matche
Å se på MTV-programmer
Å finne unnskyldninger for å handle
Å være ironsik
Å gå med høye sko

Det er kanskje tidenes mest ynkelige Jeg er flink til-liste.

Jeg kjenner to av verdens flinkeste jenter. De går i klassen min, og de har kontroll på hvert eneste ark vi har fått utdelt siden 1. klasse (VGS, vel og merke). Disse jentene har gått til innkjøp av en bitteliten hullmaskin. Så liten at de får plass til den i penalet, slik at de har den klar til å hulle hvert ark, slik at det kan føres rett inn i permen (ved riktig skilleark selvfølgelig). Disse jentene forsover seg ikke, glemmer ingen bøker, legger ikke fra seg minnepinner, nøkler og jakker. Disse jentene er så flinke. Ikke nok med at de har steinkontroll på papirmassen skolen oversvømmer oss med. De produserer en hel del papir også. En, noen ganger to uker i forkant av en prøve begynner notatskrivingen. Du ser sikkert for deg to skolelys med kneppede cardiganer, foldeskjørt og regulering, men neida. Mellom notatskrivingen dytter de inn litt spinning, bodypump og joggeturer, med noen avkoblende fyllefester og jenteturer. Nevnte jeg at de er hysterisk morsomme og kreative? Det er mennesker som de som får mennesker som meg (og Ari) til å se teite ut med de lange ordene våre.

Jeg vil ikke snakke svorsk på Skavlan og beskrive fødsler som det å skyte en bjørn. Jeg vil bli en flink pige!

Rødstrømper og andre vederstyggeligheter

Naiv som jeg er, var jeg av den oppfatning av at to ukers ferie og avkobling ville gi meg ny giv til et halvt år til på skolebenken. Det som virkelig skjedde er at jeg fremdeles er så trøtt at ringene under øynene mine kan nå matche "Otto" utenfor Byporten sine, og jeg sitter på skolen og har dette-er-det-kjedeligste-i-hele-verden-kan-jeg-ikke-bare-drite-i-skole-og-flytte-til-Maldivene-følelesen i meg hver time utenom historie. Da ligger jeg i stedet med hodet på pulten og sover eller ser på priser på flybilletter. I tillegg har jeg utviklet min egen morgenkvalme. Jeg er faktisk så trøtt på morgenkvisten at jeg er kvalm. Kroppen min motsetter seg alt som heter skolegang og arbeid. Jeg og meg selv vil sove, gifte oss med en snasen kar og kjøpe Brian Atwood-sko hele dagen. Pokkers feminister og andre vederstyggeligheter som ødela alt! Greit nok at man kan velge å utsette seg for 13 år på en vond trestol og lukten av kritt, innestengt luft og svettelukten fra gymskoene til idrettselevene, men jeg ønsker ikke å ta del i det! Jeg vil ha et hus, noen unger og en mann. Det jeg får er dette nydelige synet i speilet hver morgen. Takk skal du ha Camilla Collett, takk skal du faen i meg ha!

Omvendtpsykologi

Vanligvis går jeg inn i nyåret med tanken: nyttårsforsetter, det er for tapere. I år skal jeg være like mainstream taper som resten, dog med en liten vri. Alle vet at nyttårsforsetter er som regler, til for å brytes, derfor er listen min som følger.

• Ikke spare at all
• Kutte ut treningen
• Røyke mer
• Drikke mindre
• Kutte ut skolearbeid
• Slutte å le av mennesker i pysj
• Slutte å sparke crocs som passerer min vei
• Spise mer tyggis
• Bruke mer penger på meg selv og mindre på andre
• Slutte å fantasere om mine fremtidige ektemenn Aksel og Harry

Long time, no blog

I går våknet jeg opp hos en venninne i en seng med fire andre jenter. 2009 kom med storm, hodepine, skrubbsår og lønning. Hodepinen er borte, skrubbsårene gror og lønningen min har minket betraktelig allerede. Tiltross for at jeg har lovt meg selv å utvikle min økonomiske retningssans. Med å utvikle mener jeg selvfølgelig å skaffe meg en.


Det er mye vondere enn hva det ser ut som. Dette er også bare et
selektivt utvalg av min sårede kropp

Før nyttårsaften har livet mitt vært så ufattelig kjedelig at å blogge om det ville gjøre meg suicidal og ta meg rett tilbake til emoland. Underholdningsverdien i å lese i dag solgte jeg 20 kilo lutefisk og fikk rakfisk på meg eller i dag var det tilbud på ribbe, jeg føler meg frityrstekt. Det er hverken morsomt eller opplysende, det er tragisk.

Går jeg enda lenger tilbake i tid kan jeg skimte at jeg bakte pepperkaker. Jeg var kjempe flink og kontrollert og ble ikke sur da mennesker begynte å kaste mel på meg. Jeg satt rolig og laget mine pepperkakemen, pepperkakepenger og pepperkakesko.

Hvis jus blir for kjedelig skal jeg bli baker

Christmas is all around

Tentamen-fest 08 nærmer seg slutten, og jeg sitter igjen med den ekle følelesen av at det har gått helt greit. Hver gang jeg føler det har gått helt greit går det som regel helt elendig. Til og med Newton, Kelvin og de gutta følte jeg at jeg fikk satt på plass. Men det gidder jeg ikke bekymre meg over nå. Bare engelsk og IT igjen og det satser vi på går lekende lett. Dessuten er livet for herlig til å bry seg akkurat nå.


Med denne utsikten fra kjøkkenvinduet er det i og for seg vanskelig nok å ikke komme i julestemning, men når jeg spiser pepperkaker, og jeg og Mariah synger at alt vi ønsker oss til jul er hverandre, da skal du være en kaldblodig jævel for å ikke løpe rundt å klemme på kalandergaver med meg. For å toppe både kransekaka og fylle begeret har jeg nå bare to av syv tentamner igjen, jeg fikk Mamma Mia i julekalenderen i går, det er ordentlig hvit snø, jeg har begynt å kjøpe julegaver, men best av alt jeg har kjøpt nye sko, herlige sko! Ballkjole har jeg og fått på plass. Når jeg får bakt litt kokosmakroner nå så får det ikke blitt bedre.


Skosalg på Dna, I'll be back!


Nå roper Mariah. Åh, jul er herlig dere!

It's rollin'

Siden sist har jeg mutert til en ny og bedre utgave av meg selv. En ny kroppsdel har kommet til som jeg kaller kalt pledd. Det herlige, varme pledde varmer meg på tidspunkter hvor jeg ligger i fosterstilling foran ovnen, og som en angrende synder forbanner dagen hvor jeg meldte meg ut av statskirken. Jeg forlot gud. Han ble sint, og har gjort ovnen brannavstøtende. Den er sort, stor og kald. Akkurat som meg, bare at jeg er hvit.



Jeg har også fått verdens styggeste gave. Singapore er virkelig noe for seg selv. Jeg mener et land hvor det finnes marked for dette her?

Mobilholder formet som en Croc?! WTF!

Men nå skal jeg gjøre noe hyggelig og senere noe mindre hyggelig. Herr Tredemølle venter før jeg og duste-Newton skal sloss, og jeg skal vinne.

Eksil

Aung San Suu Kyi har alltid gjort det, Pia Haraldsen gjorde det, og nå gjør jeg det. Jeg sitter i eksil, på rommet til søsteren min. På en sovesofa, og her må jeg bli i to til tre dager. Grunnen? Mor har endelig startet å male og fikse sminkebordet jeg fikk til julen 2007. Det lukter maling, gjør livet mitt slitsomt, men det er fremgang. Det har seg nemlig slik at jeg fikk et sminkebord til jul i fjor av mine foreldre, med løfte om at det skulle males og settes på speil. Da var det snakk om å få ordnet det i januar, nå er vi i november. Hastverk er tydeligvis lastverk.

Selv har jeg også gjort noen forandringer siden sist. Mitt svette, røde, pesende vesen er igjen å finne på mitt lokale treningsstudio. Operasjon No more feit and jævlig er iverksatt. Nå er det straka vegen til Egypt, bikini, jeg og rike oljesheiker.

Helt til slutt vil jeg bare påpeke en ting. Mine foreldre maser alltid om at jeg ikke er så, ehm vel, strukturert.

Hvem er det som ødelegger fargesystemet i skapene mine da? Hæ? En blå skjorte i det sorte-/hvite/gråskapet? Og hva gjør den hvite skjorten blant alt det sorte? Shame on you mom!

Døden er nær

Dette vil vise seg å være den mest dramatiske dagen i mitt liv. Jeg ble brutalt "overfalt" da vi spilte basketball i gymtimen i dag, og resultatet er hjernerystelse. Jeg har vondt i hodet, er kvalm og har tåkete syn. Lommelegen og jeg er unisone i vår sak; jeg våkner ikke opp i morgen.

Hvem sin skyld er det at jeg nå sitter med dødsangst? Klassekameratene mine som overfalt meg tenker kanskje du, eller hva med idiotene som bestemte å ha et tynt lag linoleum over betong som gulv i en gymsal? Feil begge to. Det er min søsters skyld som har flyttet og nå ikke kan sitte ved siden av meg og komme med trøstende helse og sos-/sykepleierråd.

Livet er jævlig, og hvis jeg våkner i morgen er det til matteprøve og dobbelhistorietime.

Ukeslutt

Nok en helg har passert, og jeg har vært like effektiv som alltid. Jeg skulle både male på rommet, skrive nynorskstil, jobbe videre med hjemmesiden, pugge til matteprøve, gjøre historie- og tysklekser og trene både fredag, lørdag og søndag. Vel, jeg har i hvert fall ordnet litt på hjemmesiden. Jeg er så flink!



Sannheten er at det er min mors skyld. Det var hun som spurte om jeg ville være med på shopping i Sverige i dag. Med tanke på at jeg har 3 kroner og 29 øre på kontoen og shoppingabstinenser, var det som å tilby tequila til en tørrlagt alkis. Jeg ble hvert fall et par støvletter, et par bukser og noen lamper rikere.



Nå er jeg god og mett på wok og is, og føler meg feit og jævlig. Hei og velkommen dobbelthake. Yippi-ka-yeay!


Jeg er så sexy at det gjør vondt

Disharmoni

Etter å ha fundert litt har jeg kommet frem til at jeg har en tendens til å øse ut med alt jeg forakter, irriterer meg over og misliker. Derfor tenkte jeg at jeg skulle forsøke å veie opp de negative innleggene. Jeg er faktisk ikke bare bitter og irritert, jeg er litt positiv også. Så for å gjøre dette enkelt. Så la oss skrive ned tast for tast, ord for ord, punkt for punkt noe av hva jeg liker.

• Is med kaffe på
• Musikk, og vi nevner i fleng: Kaizers, Skambankt, Jon Eimre & Bra Folk, Manson, Robyn, Eidth Piaf, Finger Eleven
• Franske filmer (ikke at jeg kan fransk)
• Totally Spies
• Pene ting
• Å være alene
• Sims 2
• Harry Potter
• Erlend Loe
• Postkort, søte bursdagskort og brev
• Sko
• Fylkesstyret i Elevorganisasjonen Østfold
• Dype stoler
• Costume
• Pledd
• Vennene mine
• Diskusjoner og debatter
• Tom Hanks
• Vinterlukt
• Ingrid Olava med Her kommer Vinter'n
• Aviser
• Tromøya
• Janove Ottesen
• Flyplasser
• Jordbær
• Artikkelen Autumn Leaves i marsutgaven av Vogue UK i 2008
• Rare, korte dikt
• Barndommen min
• Rosa potteroser
• Coco Rosies Tekno Love Song, spesielt innledningen av Maya Angelous herlige dype stemme (http://www.youtube.com/watch?v=Qd3-U_4juO8&feature=related)
• Yann Tiersens musikk
• Regn
• Lukten av regn på sommervarm asfalt
• Familien min
• Skurrete gamle filmer
• Den nye lampen min
• Prison Break
• Kombinasjonen sort og hvitt
• Marchesakjoler
• Installasjonene til IKEA
• Grillet makrell

Nå går det på helsa løs

Nå har det seg slik at IT-læreren min vil at jeg skal være kreativ. Kreativ og realfag skjærer i mine ører. Realfag bare er sånn, og kreativitet er tabu, men nå skal kreativiteten flomme i strier, strømmer og noen små elver også. Vi skal lage hjemmeside for noe, men jeg vet ikke hva. Det beste jeg har kommet på til nå er om Sims, så du kan si jeg sliter. Jeg leker også med tanken på å lage en liten ikkepedia, men det betyr ekstremt mye tekstforfatting, og er jeg interessert i det? Nei, ikke veldig. Så føl dere frie til å komme med gode forslag til hva jeg kan nerde om.

Jeg vil heller ikke nekte den som kommer og spør om å få massere nakken min. Den er nemlig en eneste stor knute, og jeg har dermed vondt i hodet, konstant. Ikke bare er det uheldig å ha hodepine dag ut og dag inn på grunn av det fysiske ubehaget, som hypokonder går jeg selvfølgelig rundt og frykter at det enten er hjernesvulst eller hjerneslag, så jeg er nokså psykisk nedbrutt for tiden også. Hadde det ikke vært for at gubben kommer på TV3 halv ti på torsdag hadde jeg kastet inn håndkleet for evigheter siden.

Realfag

Nå har jeg IT. Dritkult. Her er nerdefaktoren så høy at det er skummelt. Alt vi prater om er GIF, flash, PS3 og hurtigtaster. Jeg eier selvfølgelig. Bare se på hjemmesiden min http://winweb.ovgs.no/aski/2it2/krigun6.

Til dere som stror realfag er tøft og jævlig, i dag har jeg strukket seigmenn og nå sitter vi å ser på filmer på youtube i IT. Matte er jævlig da, det er det.

Ha en fin dag godt folk. Jeg skal på IKEA

Ich heisse Kristine, ich bin dreizehn Jahre alt.

Etter en uke etterlengtet ferie* (*les en uke jobbing) er livet som krigun6 på portal.ovgs.no tilbake. Skolen har m.a.o. staret igjen. Det er nesten litt fasinerende hvordan jeg aldri klarer å gjøre unna skolearbeid når jeg har tid. Hva gjorde jeg på torsdag da jeg hadde fri? Jeg spilte Sims. Hva burde jeg ha gjort? Skrevet tyskoppgave. Så nå sitter jeg her sint på både meg selv, Johann Wolfgang von Goethe og de jævla historikerene. Hvorfor kan vi ikke bare si at gjort er gjort, spist er spist, la oss nå gjøre og spise andre ting.


Stygg var han og

Multitasking

Nå baker jeg, ser på Studio 5 for første gang, og skal nå legge ut noen bilder jeg ler godt av. Jeg er visstnok kvinnelig allikevel.

Revolusjon

Store reovusjonerende ting har skjedd! Mitt syn på Musikkverket Askim har tatt en helomvending. Det har seg slik at jeg i lang tid har grått en tåre eller to over inkompetansen til bemanningen der. Hvordan kan man stå oppreist når man som ekspeditør i en platebutikk ikke vet hva HIM og Edith Piaf er? Og når kunnskapsnivået er lik null skulle man tro de tok det igjen med upåklagelig service, men akk nei. Jeg sier som min far; sånt noe tar man med bak låvedøra og viser hagla. Nå har det imidlertid snudd, for de har innført service. Et svært klokt valg. Da jeg nokså skeptisk, men mentalt forberedt entret den eneste ene platabutikken i Askim, ble jeg nærmest slått i bakken da ekspeditøren tilbød seg å bestille albumet jeg så etter (som han ikke hadde hørt om, og de selvsagt ikke hadde). Det var noe annet enn slik det var i gamledager da jeg måtte spørre de om å bestille og de gjerne svarte med et tungt sukk.

Jeg har også fått stor respekt for tightsmannen* etter at jeg syklet hjem med søkkvåte jeans i går. Han sprader rundt i sine super tighte jeans som om det skulle ha vært en lek, men det er det ikke. Det var som å ha triathlon på ungdomsskolen igjen. Et kaldt, vått helvete som gymlærerne kom frem til ville være en fin test for 10. klassingene. En dag vil forskere komme frem til at alle gymlærerere stammer fra satan, og vi vil alle brenne de på bål. Good times, good times.

*

I was so afraid Fernando

Min far er en meget pussig mann. Ikke bare synes han friluftsliv er gøy, og mener at en fin familieferie bør tilbringes på vidda, men han har nå begynt å grave hull som han fyller igjen. Det har seg nemlig sånn at vi skal bygge veranda, fem meter ut av veggen cirka fire meter over bakken. Jeg stuset dermed litt når han plutselig begynte å grave ned i bakken. Jeg mener, verandaen skal da gå ut fra veggen. Men grave det gjorde han, helt ned til fjellet. Da jeg i går kom syklende hjem fra skolen ble jeg ikke klokere av dette prosjektet da pappa fyllte igjen hullet han hadde gravet ut med stein. Noe så ufattelig dumt! Hver poenget med å grave et hull, for å så fylle det igjen? Lettere forvirret stilte jeg pappa dette spørsmålet i dag, og for et svar jeg fikk. Han begynte å prate om sement som skulle fylles over steinen igjen. Hvorfor ta bort stein, for å så fylle på med ny stein igjen? Har pappa blitt dement?

Sett bort i fra å vurdere sannsynligheten for at min far har mistet all fornuft, har jeg også tilbrakt noen timer på skolen, og litt kvalitetstid på Mega hvor jeg olgte kylling og fisk på særs godt vis. Etter endt arbeidsdag skulle jeg sykle hjem. Det i seg selv er nokså enkelt, problemet er at jeg er livredd. Jeg bor på landet, og her er det mye faenskap, eller dyr om du vil. Mine sykkelturer hjem fra jobb er dermed fylt med en slags panikkangst, hvor jeg i hodet mitt ser for meg hvordan elgen, gaupen og ikke minst grevlingen bare sitter og venter på å spise meg levende. Hvordan overlever min sarte sjel dette undrer du sikkert nå? Jo, det skal jeg si deg. Det er ved god hjelp av mine fire svenske venner og deres Fernando. Han Fernando hjelper meg faktisk gjennom det meste. En riktig kjernekar er han faktisk. I dag syklet jeg hjem på tre og en halv Fernando. Jeg var utslitt, svett og nedbrutt, men i live.

Det er bare en ting å si:
If I had to do the same again
I would my friend, Fernando

Buss

Jeg sitter nå på en buss på vei hjem til Indre Østfold. Jeg er nokså irritert etter å ha sett på de fire til seks bussene som farer i skytteltrafikk mellom Sarpsborg og Fredrikstad, mens jeg selv satt og ventet på siste buss hjem. Kollektivtrafikken mellom Indre og resten av fylket er mildt sagt elendig. Det går tre busser mellom Askim og Sarpsborg fra klokken fire til kvart over åtte (det var en liten løgn, eg kan jo ta en senere buss, jeg må bare ta meg en svipptur innom Oslo), mens det altså går to til tre busser hver vei mellom Sarpsborg og Fredrikstad hver jævla halvtime.

Vel, irritert som jeg er har jeg nokså kort lunte. Denne ble testet til det ytterste da folk begynte å skrike på bussterminalen, sånn fjortis OMG-give-me-attention-skriking. Jeg hadde mest lyst til å kaste harde objekter på de, men ble raskt distrahert. Jeg oppdaget at de helt nye støvlettene mine var ødelagt, og når foten min sovnet og begynte å prikke noe enormt trodde jeg at jeg ikke kunne på lykkeligere, men jo da.

Tilbake på bussen igjen. Jeg er bilsyk, irritert og sulten siden jeg glemte middagen min (boller) på kontoret, og inn kommer tre barn fra Rakkestad. Det var hvert fall det de sa da de bestilte billett. To av disse barna fra Rakkestad er av den kvinnelige sorten og elsker tydeligvis parfyme, og satte seg heldigvis rett foran meg. Jeg mener den kvelende føløelsen av søt, kvalmende parfyme er vikrelig herlig når du er sliten og kvalm. Det siste medlemmet av trioen bestemte seg for å dele syretrancen sin med oss andre passasjerer. Å, jeg var så lykkelig. Bare synd den skitne alkisen som stinker svette, alkohol og spy ikke tok bussen i dag. Da hadde dagen min værtfullkommen.

Sky dette stedet så sant du har mulighet.

Jeg har vært emo!

Dette var tider det! Se på camo conversene!

Hus til salgs

Overraskende nok har jeg hittil overlevd denne dagen. Min vidunderlige dag startet med at jeg var kvalm. Skikkelig kvalm. Da jeg så skulle spise frokost fant jeg hverken lokalavisen eller Aftenposten, og ikke hadde jeg honning til å ha i teen min heller. Videre da måltidet var fortært gikk jeg ned i kjelleren for å sette meg på min vidunderlige sykkel, som på en eller annen måte hadde låst pedalen fast til sykkelstøtten. Dette løste jeg på mitt særs praktiske vis, jeg sparket til sykkelen. Sykkelen svarte med å kjøre over støvletten min, for så å velte overende. Great.

Da jeg kom på skolen ble faktisk alt bedre. Fysikkprøven var ikke så ille som forventet. Det var bare et dumt spørsmål om en kenegru som hoppet som jeg glatt overså. Å regne ut hvor stor akselerasjon et dyr hopper med føler jeg er litt under min verdighet. Den andre prøven jeg hadde i dag var ren og skjer mesking. Sosiologi og sosialantropologi er et av de beste fagene som finnes. I tillegg til å være simpelt så får jeg i tillegg diskutert og harselert med skolens desidert største viktigper.

Sett bort i fra skole skjer det ikke stort i livet mitt om dagen. Det mest banebrytende er at jeg har begynt å trene igjen også skal jeg på visning. Ikke at jeg har noen reelle planer om å kjøpe meg hus, men jeg tenker som så at huset er søtt og jeg trenger nye fritidsinteresser. Huset er nokså nice da. Jeg ser for meg en hvitt gjerde og hekk rundt hele tomta, male huset hvitt, lage alkove eller karnappvindu over inngangsdøren, litt høyere gress og en hengekøye, så er det faktsik drømmehuset. Alt jeg trenger nå er en Mr. Darcy-ish mann, som kan alle stykkene til Yann Tiersen utenatt på piano, er udødelig kjekk, kul og ikke minst har en jobb som krever mye reise slik at jeg slipper å se det trøtte trynet hans hver dag.

Tell me why I don't like mondays

I dag har jeg planene klare. De er så klare at jeg har satt de inn i et tidsskjema, i hodet mitt selvfølgelig. Hadde jeg begynt å skrive ned planer, ville jeg vært nødt til å ta en runde eller to med meg selv.

Før planene blir satt til liv skal jeg bare høre litt på den fantastiske sangen, Stormfull Vals av Kaizers Orchestra. Jeg har nemlig endelig tatt meg bryet av å legge over alle sangene mine på skoledataen, så nå kan jeg nyte skjønne toner og Sims i historietimene, som allerede har begynt å gå meg på nervene. HVORFOR MÅ JEG LÆRE HVORDAN URGAMLE MENNESKER LEVDE?! Jeg hater historie.

Nå forlater jeg dere til fordel før den skjønne Janove og hans kompani.